Dialogpilotene forteller: Daud Amjad
I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi tidligere studenter om å dele sine erfaringer fra Dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen skriver Daud Amjad om å utfordre forutinntatte holdninger.
Foto: Charlotte Cyrus.
Dialogpilotstudiet: En uventet reise gjennom fordommenes vepsebol
Å søke dialogpilotstudiet var et annerledes steg for meg sammenlignet med mine studievalg på både bachelor- og mastergradsnivå. Det som virkelig trakk meg mot dette studiet var det tydelige fokuset på dialog og arbeidet for å forebygge utenforskap, polarisering og fordommer. Den praktiske tilnærmingen var veldig spennende, særlig med tanke på mine egne erfaringer og observasjoner.
Jeg har vært heldig nok til å ikke oppleve direkte rasisme, utenforskap eller noen form for hatytringer under oppveksten min. Likevel har fordommer vært noe jeg har støtt på regelmessig, spesielt når noen kommenterer at "du er ikke typisk pakistaner" eller "typisk muslim" basert på ting jeg gjør eller sier som ikke passer med hva de forventer å se eller høre fra en som meg.
Det er som om mine handlinger og ord åpner opp for muligheten til å utfordre folks forutinntatte oppfatninger, når de bryter med forventninger og stereotypier om muslimer eller pakistanere. Her kan dialog være en positiv katalysator for endring, da det bidrar til å bryte ned barrierer og fremme inkludering.
Det er viktig å være åpen for å se hver person som et unikt individ, uavhengig av eventuelle forhåndsoppfatninger.
I både Norge og verden generelt er fordommer en trist realitet som kan føre til diskriminering, utenforskap og polarisering. Det er viktig å erkjenne og utfordre slike fordommer for å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Et eksempel kan være de fordommene mange har mot Midtøsten-regionen. Konflikter og uro i området har ført til utbredte generaliseringer og feilaktige oppfatninger om at innbyggerne ikke ønsker fred eller en stabil tilværelse.
Å utfordre slike fordommer og bidra til et mer nyansert og fordomsfritt samfunn har vært en av mine viktigste motivasjoner for å engasjere meg i dialogarbeid, både på studiet og i praksis.
Som Michael Crichton sa: Do you know what we call opinion in the absence of evidence? We call it prejudice.