Dialogpilotene forteller: Luna Samphan Amland

I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi tidligere studenter om å dele sine erfaringer fra Dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen forteller Luna Samphan Amland om grenseløs kjærlighet.

Foto: Charlotte Cyrus

Jeg er en livssynshumanist med en bakgrunn blandet av jødisk, buddhistisk, kristen og ateistisk tradisjon. Gjennom generasjoner har folk i min slekt krysset og trosset religiøse og kulturelle grenser for kjærligheten. I min familie er sameksistens på tvers av tro og livssyn en selvfølge. Men slik har det ikke alltid vært.

Tilbake i tid har slektninger av meg måttet kjempe hardt for å få lov til å gifte seg, når den de har elsket ikke har delt samme tro eller kultur. Kjærligheten har seiret, men ikke uten at familiemedlemmer til tider har måttet betale en høy pris for den.

At kjærlighet ikke skal begrenses av etnisitet og religion, er blitt selve grunnverdien min familie står for.

Før tenkte jeg at denne verdien er en selvfølge i vår tid. Dermed gikk jeg inn i dialogarbeidet med et ganske naivt syn på tros- og livssynsdialog. Jeg så på det som harmoniske møter mellom mennesker med ulike bakgrunner. Nå vet jeg at dialog ikke er smertefritt.

Å høre mennesker på min egen alder, mene at ekteskap bør skje innenfor samme tro, gjør vondt, fordi det rokker ved min viktigste verdi og krysskulturelle identitet.

Når det blir sårt frister det å gå ut av dialogen, men jeg tror det er nettopp da man skal bli værende i den. Det er ikke slik at om jeg slutter å lytte, forsvinner meningene jeg ikke liker. Vi kan lære av å være uenige og av å vise hverandre hvem vi er.

Jeg er stolt over å komme fra en familie som kjemper for grenseløs kjærlighet.