I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi dialogpiloter om å dele sine erfaringer fra dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen forteller Maria Theresa Jones om enkle spørsmål uten enkle svar.

Enkle spørsmål uten enkle svar

Dialogpilot Maria Theresa Jones deler:

Jeg ble født i Liberia, har bodd i Guinea, tilbrakt mesteparten av barndommen i Elfenbenskysten, og kom til Norge som 14-åring.

“Hvor føler du deg mest hjemme?”, “hvilket språk tenker du på?” og “hvor kommer du fra?” er kanskje enkle spørsmål for deg å stille. Men om det er jeg som skal svare, må jeg gjennom en sjelegransking først.

Hvilket språk jeg tenker eller snakker på, om det er på norsk eller morsmålet mitt, eller på engelsk eller fransk, kommer an på hva jeg tenker på eller snakker om og hvem jeg snakker med. Jeg kan ringe mamma, og så prater jeg litt norsk, litt engelsk, litt fransk og litt morsmål. Jeg tenker ikke at “nå skal jeg snakke fransk”.

Hvor jeg føler meg mest hjemme henger sammen med om jeg er innenfor eller utenfor fellesskapet. Når jeg kan bruke hele meg og mine levde erfaringer på arbeidsplassen min, der vi jobber med temaer og utfordringer som påvirker min og flere andres levekår, da føler jeg meg hjemme i Norge. På den måten er jeg med på å skape ønskelig endring. Men når jeg har booket et hotellrom og blir møtt med skepsis idet jeg møter opp, fordi hudfargen min ikke stemmer overens med det hotellresepsjonisten så for seg under navnet “Maria Theresa Jones”, da føler jeg meg ikke hjemme her.

Mange av de enkle spørsmålene krysskulturelle får, har komplekse eller ingen svar. Jeg tror ikke folk tenker over at det er store spørsmål de stiller. Jeg liker folks nysgjerrighet og vil gjerne svare, men føler ofte at spørsmålene legger opp til at jeg må velge enten det ene eller andre. Elfenbenskysten eller Norge. Fransk eller engelsk. Her eller der. Jeg verken kan eller vil velge, for da velger jeg bort en del av meg selv.

For meg er den fineste nysgjerrigheten den som viser en faktisk interesse for den andres verden. Der selve spørsmålet er mindre viktig og svaret ikke forutbestemt.

Spør meg hva favorittfargen min er, og jeg svarer grønn og gul. Grønn symboliserer liv. Gul symboliserer energi og næring. En blomst visner uten næring. Jeg har fått næring fra menneskemøtene i mine fire land, gjennom folks nysgjerrighet og godhet, både her og der.

Foto og intervju: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene