I serien «Dialogpilotene forteller» spør vi dialogpiloter om å dele sine erfaringer fra dialogpilotstudiet og arbeidet med dialog i praksis. Denne gangen drøfter Zeynab Bouhedjeur ulike sider ved dialog som metode.

Dialogens fallgruve

Dialogpilot Zeynab Bouhedjeur skriver:

Mitt første møte med Dialogpilotene var som elev på videregående skole. Besøket var spennende, interessen for dialog økte, men jeg ble også raskt klar over en fallgruve ved dialogen. Under påstanden «religiøse plagg har ikke plass i det offentlige rom», ble det tydelig for meg at mens noen av oss diskuterte sak, diskuterte andre egen identitet. Dialogen er aldri nøytral, og det er noe vi på dialogfeltet alltid må ha med oss.

Jeg tror det å ha studiepoeng i dialogisk metode, gjør at man bruker mye tid på å tenke over hvordan man snakker med andre mennesker. Det betyr ikke at man alltid får det til, eller kan gå fra enhver samtale med en følelse av å ha gjort det rett. Men det gir et godt innblikk i hva som kan skille en konstruktiv og ukonstruktiv dialog. Målet er jo å forstå hverandres perspektiver, og her kommer den tidligere nevnte fallgruven inn. Er det en vellykket dialog, hvis den ene går fra samtalen med en følelse av å ha diskutert sak, mens den andre går med en følelse av å ha diskutert eget liv?

På dialogpilotstudiet møtte jeg mennesker som sa de aldri før hadde måttet introdusere seg med, eller stå til ansvar for, egen tros- eller livssynstilhørighet. Det tydeliggjør at idealet om et nøytralitetsprinsipp i dialogen rett og slett er umulig. Noen av oss, og de med interseksjonelle identitetsmarkører mer enn andre, har en synlighet som gjør likestilt dialog umulig.

«Det er nå dialogen gjelder», sies det i dialogfeltet. Jeg er jo enig i at jo vanskeligere og mer polarisert noe er, jo viktigere er det at vi snakker sammen. Og jeg er enig i at dialog er et av de nyttigste verktøyene vi har for å klare å se hverandres medmenneskelighet midt opp i all uenigheten. Likevel tror jeg ikke dialog som metode og felt, får utviklet seg dersom vi ikke anerkjenner fallgruvene. Når ting står på som verst, enten det handler om religion, identitet, politikk eller verdier, kommer vi ikke til dialogen på likestilt grunnlag. Og den realiteten må vi anerkjenne og forholde oss til.

Foto: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene